Veiledertur

Det var høst i Sogndal og to studender fra tredjeåret bachelor friluftsliv skulle ha med seg seks studenter fra første og andre året. Tiden var inne for at vi skulle ta med oss nye ansikter ut på tur, inn i basisfriluftslivet. 

"Friluftlivsveilederens oppgave er å samle gruppen omkring de situasjoner, momenter og problemer som vi kan lære noe av, og gjøre disse momentene tydelige" (Horgen, 2010;25). 


Vi planla en "lavterskel" tur da vi ikke kjente gruppa og da det kunne tenkes at de hadde svært ulik turerfaring. Målet for turen var basisfriluftsliv, med gapahuk og matlaging på bål og i kokegrop. Det at gruppen er liten fører til at alle må være deltagende, noe som er gunstig både med tanke på sikkerhet og læring (Horgen, 2010). Gruppa bestod av både idrett og friluftslivstudenter så derfor var det ulike erfaringer i gruppa.

Vi som veiledere hadde for det meste en deltagende rolle, men rollen var dynamisk av og til mer autokratisk (Priest & Gass, 2005). Vi fordelte oppgaver slik som ansvaret for orientering fra a-b, og var med å veilede når de var usikre og henviste seg til oss. Noen oppgaver som skulle gjøres skjedde av seg selv, mens andre ganger måtte vi igangsette. For eksempel vedhogging der noen er ivrige og gjør dette på eget initiativ mens andre ser ikke at dette må gjøres. Det kan ha samenheng med erfaringsgrunnlaget.

Vi fikk intrykk av at gruppen var vandt med å gå opp på fjell, da som treningsform eller tur. Derfor gikk vi en dagstur opp på en topp, hvor de fikk orientere seg opp. Friluftsliv er en god sosial arena, og denne turen var en fin mulighet til å bli kjent på tvers av årstrinnene (Tordsson, 2010). På denne måtene fikk elevene muligheten til å utveksle erfaringer, gode opplevelser og gode tips.

Evaluering og oppsummering i etterkant av turen er viktig for å få innspill og refleksjoner over turen med tanke på læringssituasjoner og veilederrollen (Horgen, 2010). Derfor hadde vi en runde med gruppen mot slutten av turen, hvor vi spurte hvordan de hadde opplevd turen. For mesteparten av gruppen var dette med basisfriluftsliv under en gapahuk og mat på bål nytt, men de hadde fått en god opplevelse. De mente også at en deltagende lederstil passet godt til denne typen tur (Prist & Gass, 2005). Gjennom evaluering ble også vi enda mer bevisste på hvilke type lederstiler vi hadde benyttet, og tok disse erfaringene med oss videre. 

Kilder:

Horgen, A. (2010). Friluftlivsveiledning vinterstid. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Priest, S. & Gass, M. A. (2005). Effective leadership in adventure programming. Champaign: Human Kinetics.

Tordsson, B. (2010). Friluftsliv kultur og samfunn. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS.