Innbinding i taulag - brevandring

 Ved ferdsel på bre binder vi oss inn i taulag for å øke sikkerheten med tanke på fall.
Det er mye forskjellig utstyr og metoder en kan bruke for å binde seg inn i et taulag, jeg vil ta utgangspunkt i hvordan vi gjorde det på breturen vår.

Vi brukte en sittesele og en brystsele som vi bandt sammen. Vi drillet på inbindingen innendørs, noe som gjorde oss gode da vi skulle på breen. Knutene vi måtte beherske var åttetalsknute, dobbel fiskeknute og fransk klemknute.

Inbinding: Lena Straume

Inbindingstauet bør være minst 8 mm tykt, og vi binder åttetalsknuter med lik avstand mellom som vi binder oss inn i (Haslene, 2008). Først tok vi en inbindingsslynge (ca 120cm.) gjennom sentralløkka på sitteselen og løkken på inbindingstauet, og slo en dobbel åttetalsknute på den. Så tok vi den ene tampen gjennom løkken på inbindingstauet igjen, derretter gjennom løkkene på brystselen og bandt tamtene sammen med to doble fiskeknuter. Da så det slik ut:

Fiskeknute: Lena Straume

Vidre festet vi en skrukarrabin i sentralløkka.
Der vi festet de to klemknutene som vi hadde bundet på inbindingstauet med en fransk klemknute.
Med klemknutene kan vi justere lengden på tauet til neste man uten å ha slakk på tauet.

Stramt taulag: Lena Straume

Kamerratsjekk: Lena Straume

 Når vi vandrer på breen er det viktig med strakt taulag, særlig i utsatt trerreng. Dette er viktig fordi hvis en faller og det er mye slakk i taulaget, vil draget bli mye større (Haslene, 2008). Fordi personen vil få mer fart i faller, den vil akselrere.









For å sikre at vi er riktig inbundet utfører vi kamerratsjekk på hverandre. Skjekker at knutene er rett, og at det ikke er for mye slakk. Vi sjekker at selene sitter godt, klemknutene strammer og at karrabinen er låst.

 Kilde:
Haslene, S. (2008). Breboka. Oslo: DNT Fjellsport.