Trivsel i leir

Når en har vært endel på tur kan en lett ta trivsel i leir for gitt. Det er spesielt viktig med fokus på trivsel i leir når en har med uerfarene på tur for å gi de en god førstegangsopplevelse, for å friste til gjentagelse. Når vi velger leirplass bør vi velge utifra egen sikkerhet og trivsel (Mytting & Bischoff, 1999;85). Med sikkerhet mener de at det ikke er utsatt, med tanke på om stedet er værutsatt. Det vil gi gode foutsetninger for trivsel om vi finner et sted som er flatt, da det vil være mer konfortabelt å sove. Det å ligge i nærheten av en vannkilde er også en viktig forrutsetning.

Trivelig under gapahuken: Lena Straume

Det er lett å trives i et ferdigoppsatt telt, men dog ikke vanskelig å lage en trivelig gapahuk. Pressening spendt opp med noen raier (stokker) eller mellom noen trær, gir deg tak over hodet. Ved å sette åpningen fra vindretningen og lage sidevegger kan enkelt gi deg ly og bedre trivsel. Det å være varm og god gir trivsel. Det er hyggelig å sitte rundt et bål, og med litt granbar under sittunderlaget som isolerer blir det trivelig.

Matkos på tur: Lena Straume

Mat er kos, spesielt på tur. Ved å bruke litt mer tid på mat enn å bare koke opp vann til real turmat, er hyggelig og smaker klart bedre. Vi har i høst hatt fokus på å lage god turmat fra bunnen av og det har helt klart gitt gode matopplevelser og trivsel. På lengre turer kan en ikke ta med seg så mye ferskvarer, men det er veldig enkelt å tørke mat selv det er bare litt tidkrevende.

Enkle tiltak som godt valg av leirplass, en hyggelig gapahuk i ly, og god mat vil bidra til trivsel i leir.

Kilde:
Mytting, I. Bischoff, A. (1999). Friluftsliv. Oslo: Gyldendal.

Orienteringsentusiast

Det å kunne orientere er en veldig viktig ferdighet, men det krever trening for å mestre.
Ved å være god til å orientere kan en komme seg mest hensiktsmessig fra a til b, og en kan hindre å gå seg vill (Horgen, 2010). Ved å kunne lese kart kan en på forhånd få inblikk i hvordan terrenget ser ut, med tanke på god turplanlegging. Før brukte en sola, månen og stjernene til å orientere, mens i dag bruker vi kart kompass og eventuellt GPS (Mytting & Bichoff, 1999). Å orientere kartet vil si at kartets nord peker nordover i terrenget. Kartet viser nord-opp, sør-ned, øst-høyre, og vest-venstre, du vil da se på stedsnavnene at du kan lese dem (rett veg). Kompassets nordpil (rød) vil vise deg hva som er nord i terrenget. Det krever som sagt mye trening i å orientere, og det er stor forskjell å orientere i bystøk med orienteringstart fremfor turkart i skog, mark og høyfjell. Med et orienteringskart har en mange flere holdepunkter (ting en lett kjenner igjenn kart-terreng) enn et turkart i skog eller fjell der terrenge er mer ensformig. Det blir derfor vanskeligere å vite eksakt hvor man er.

Video: orienteringsentusiast
Til tross for at orientering kanskje ikke er en publikumssport, så er det viktig å lære seg å orientere.
Det vil komme deg til nytte i mange sammenhenger. Vi bruker kart både til tur, til vanns og når vi kjører bil, vi bruker bare ulike kart.

Men for å kunne lese kart er det en del karttegn en bør kunne. Karttegnene kan variere noe fra ulike karttyper, men det står tegnforklarelse nederst på alle kart. Turkart har vanligvis en målestokk på 1:50 000 eller 1:100 000. Det vil si at 1 cm på kartet er 500 meter eller 1 km. Ut i fra dette kan vi vite hvor langt det er fra a til b. Kartets høgdekurver viser formen på terrenget, og høydemeter. Det er vanlig at turkart har en ekvidistanse på 20, det vil si at det er 20 høydemeter mellom hver høydekurve. Hver femte høydekurve er litt tykkere som viser hver hundre høydemeter. Det vil si at jo tettere det er mellom høydekurvene desto brattere er terrenget.

Generellt for karttegnene er grønnt skog, blått vann og svart er hardt som for eksempel byggning eller vei. Vi kan se at på fjell så er det kanskje bare grønnt til et visst punkt før det blir beige-hvit, det indikerer skoggrensa. Det blåe er altså vann og stiplet blått er myr, når vi vet dett kan vi derfor unngå å legge turen over en myr. De svarte stiplete linjene er gode veivisere, det er nemlig stier. Men det kan er mange stier eller dyretråkk i trerrenget som ikke er tegnet inn på kartet, det kan derfor være vanskelig å skille hvem som er hvem.

Det viktigste for å bli godt til å orientere er å trene ute i terrenget, i varriert terreng, årstid og vær. Som nybegynner er det viktig å ikke starte for vanskelig, men korte turer under trygge frammer og forhold. Det er nyttig og du vil oppleve større turglede da en kan vite hvor en er i terrenget. En kan da også bidra i en turgruppe på medbestemmelser i forhold til veivalg.

Med kunnskap om kart og kompass,
kan du sikre at turen ikke går i dass.

Innbinding i taulag - brevandring

 Ved ferdsel på bre binder vi oss inn i taulag for å øke sikkerheten med tanke på fall.
Det er mye forskjellig utstyr og metoder en kan bruke for å binde seg inn i et taulag, jeg vil ta utgangspunkt i hvordan vi gjorde det på breturen vår.

Vi brukte en sittesele og en brystsele som vi bandt sammen. Vi drillet på inbindingen innendørs, noe som gjorde oss gode da vi skulle på breen. Knutene vi måtte beherske var åttetalsknute, dobbel fiskeknute og fransk klemknute.

Inbinding: Lena Straume

Inbindingstauet bør være minst 8 mm tykt, og vi binder åttetalsknuter med lik avstand mellom som vi binder oss inn i (Haslene, 2008). Først tok vi en inbindingsslynge (ca 120cm.) gjennom sentralløkka på sitteselen og løkken på inbindingstauet, og slo en dobbel åttetalsknute på den. Så tok vi den ene tampen gjennom løkken på inbindingstauet igjen, derretter gjennom løkkene på brystselen og bandt tamtene sammen med to doble fiskeknuter. Da så det slik ut:

Fiskeknute: Lena Straume

Vidre festet vi en skrukarrabin i sentralløkka.
Der vi festet de to klemknutene som vi hadde bundet på inbindingstauet med en fransk klemknute.
Med klemknutene kan vi justere lengden på tauet til neste man uten å ha slakk på tauet.

Stramt taulag: Lena Straume

Kamerratsjekk: Lena Straume

 Når vi vandrer på breen er det viktig med strakt taulag, særlig i utsatt trerreng. Dette er viktig fordi hvis en faller og det er mye slakk i taulaget, vil draget bli mye større (Haslene, 2008). Fordi personen vil få mer fart i faller, den vil akselrere.









For å sikre at vi er riktig inbundet utfører vi kamerratsjekk på hverandre. Skjekker at knutene er rett, og at det ikke er for mye slakk. Vi sjekker at selene sitter godt, klemknutene strammer og at karrabinen er låst.

 Kilde:
Haslene, S. (2008). Breboka. Oslo: DNT Fjellsport.

Ut å plukke planter!

Foto:Jonas Lillebø

«Ut å plukke planter

ut å plukke bær

vite hva de heter

og hvor de er» 

(Granrud, 1997;4).

På en høyfjells tur,

står det mange planter på lur.

Molte: 

Alle planter er nyttige

mat til mennesker og dyr i det evige.

Derfor viktig å passe på,

slik at naturen ikke går i stå.

Blåbæret kjenner de fleste til,

og kan brukes til det du vil.

Likør, syltetøy og saft,

antioksidantene gir deg kraft.

Vekst i klynger i lavalpin sone,

liker lav ph i jordsmonet.

Molta vokser orange og gyllen i fjella,

pass nå bare på å ikke gå i kart fella.

Det finnes en lov mot å plukke umodne bær,

fordi det er nemlig planta til besvær.

Om du så lager moltekrem til dessert,

vil du glede alle og enhver.

Når du rusler i bakker og hei, 

har du nok møtt på engsolei.

Da kan du ta den opp til din hake,

og se om du smør vil smake.

Fjellmarikåpe: Magnhild Øfsti

Det sies om marikåpe,

at en blir jomfru av å drikke dens dugg dråpe.

Det er også brukte mye til medisin,

vondt i mage drikk den som te og bli fin.

Med blomster som er gul grønn,

syntes folk den på gull så skjønn.

Engsyre smaker kjempe surt,

å spise mye er ikke så lurt.

Men å ha litt i en salat,

smaker godt på ditt fat.

Har du fått en flekk på din skjorte,

kan den med engsyre bli borte.

Mjødurt sin duft er veldig søt,

og blomsterdusken er myk og bløt.

Ble brukt til å lage mjød,

med vann og honning ga det drikken glød.

Mye vondt på grunn av leddgikt?

plantens te ble brukt mot slikt.

Einer: Jonas Lillebø

Tettegrass i myra som oftest lever,

spiser insekter og fluer som svever.

Når buddeia skulle syrne melk,

var tettegrsset til hjelp.

Med stjerneformet lys gul grønn

og med blomster lilla er den veldig skjønn.

Einer busker finner du overalt,

kan gi god isolasjon når det er kaldt.

Planten får bær som er blå,

hvis du bare venter i to år skal du få.

Einebærene er mye brukt i viltgryte

det gjør den enkel å nyte.

Rosenrot vokser ved fjellets berg og snøleie,

har du brannsår kan den så pleie.

Hannblomsten gul og hunnen rød

som shampo ga den håret glød.

Og ved mye stress

kan planten gjøre tess. 

Kilder:

Brakestad, U. Foseid, M. (2000). Fjellet blomstrer! Oslo: Omnipax

Christensen, K. Møller, K. (2011). (2.utgave). Flora. Oslo: Dam & Søn A.S.

Granrud, L. (1997). Ut å plukke planter - urter i naturen. Oslo: Gyldendal Tiden